MIRROR 

1. Speil tall og fakta nå

1: Lag et byportrett ved å starte med å speile situasjonen (Mirror): Beskriv kommunen gjennom fire linser.

Byportrettet starter med et speil på hvordan byens status på fire områder er: 1. Lokal livskvalitet, 2. Lokal økologisk bærekraft, 3. Påvirkning på menneskenes globale livskvalitet og 4. Påvirkning på det globale miljøet. Byportrettet nå beskriver situasjonen nå:

• Den lokal-økologiske linsa (1) utforsker hvordan kommunen ivaretar levekårene til planter og dyr som naturlig hører hjemme i de habitatene som utgjør kommunen; over og under jorda, i nærliggende havområder, ferskvann, kystlandskapet og skogene.
• Den global-økologisk linsa (2) utforsker hvordan kommunen opptrer for å ivareta Jordas globale helse.
• Den lokal-sosiale linsa (3) utforsker hvordan kommunen ivaretar alle innbyggernes mulighet til å leve gode liv.
• Den global-sosial linsa (4) utforsker hvordan kommunen anerkjenner og respekterer at alle innbyggere på Jorda skal ha muligheter til å leve gode liv.

I Tønsberg starter vi ut fra noen få ildsjeler. Vi har ikke tid eller datamateriale nok til å tegne Tønsbergs byportrett nå. Men fra DEAL har vi fått et Smultring-portrett for Norge som vi antar at Tønsberg ikke skiller seg så mye ut fra. Vårt norske portrett, ser uhyggelig ut på miljøsida. Det kan av den grunn mobilisere flere til å bli med, se M nr. 2 (Mobilise). Ellers tenker vi at eksempler på godt arbeid for sosial - og økologisk bærekraft i Tønsberg kommune også har viktig mobiliserende effekt (Map).

Bildet viser Norges bidrag til overskridelse av de økologiske grensene.  Fra toppen mot høyre: CO2 Emissions, Phosphorus, Nitrogen, Blue Water, Land-Use Change, Ecologiacal Footprint, Material Footprint. De sosiale velferdsmålene fra FN i indre sirkel er, sammenlignet med fattige land, langt på vei oppfylt i Norge. Men dette betyr ikke at vi ikke har sosiale problemer, bare at de ligger på et annet nivå. 

Når vi speiler tilstanden nå, gir den et skremmende bilde og det økonomiske systemet vi har nå fremmer de røde feltene.  Norge og Tønsberg trenger en økonomi som fordeler rettferdig og regenererer!

"Dagens økonomiske system legger opp til at man hele tida må arbeide mer, for å produsere mer, for å kaste mer og så kjøpe mer... På verdensbasis er forbruket av materialer (biomasse, fossilt drivstoff, metaller og mineraler) 1,6 ganger større enn det som er bærekraftig. I industrialiserte land er det aller meste av dette knyttet til privat forbruk. Konsekvensen er at man har overskredet flere av naturens tålegrenser, blant annet for utslipp av klimagasser, tap av biomangfold, havforsuring og nitrogentap. I tillegg er fordelingen av ressurser globalt svært usosial: De 1,2 milliarder fattigste menneskene i verden står for 1 pst. av verdens forbruk av ressurser, mens den rikeste milliarden står for hele 72 pst. Det høye ressursforbruket gjør oss heller ikke lykkeligere: Forskning viser at det ikke er noen sammenheng mellom et høyt materielt forbruksnivå og antall lykkelige leveår"  (Kristoffer Robin Haug, 2019, stortinget.no).

DEN YTRE SIRKELEN

Fra toppen mot høyre: 

CO2 Emissions: Norges verste bidrag. Dette betyr at Tønsberg har en stor jobb å gjøre for å oppfylle sin andel av Paris-avtalen og veitrafikken er det største problemet hos oss. Konkret må vi bl.a. sykle mer og bruke mer kollektivtransport. I Tønsberg kjører bussene på biogass fra Den magiske Fabrikken. 

Phosphorus: Dette utslippet er på nivå med økologisk fotavtrykk. Fosfor er helt nødvendig gjødsel for plantene og dermed for matproduksjonen i verden. Det finnes i menneskers og dyrs urin og avføring og i fosfatstein som vi utvinner i gruver, mest i Vest-Sahara og Kina. Slik mineralfosfor er en ikke-fornybar ressurs. Alarmen har gått, vi er i ferd med å tømme dette lageret! Men det er håp!. Forskere har beregnet at vi i Norge kan dekke hele vårt fosforbehov fra husdyrgjødsel om vi vil. Dette betyr at Vestfold må få tilført husdyrgjødsel fra Vestlandet som har overskudd i sin jord allerede. Å gjødsle med "gullvann" (urin) har blitt populært blant mange hageeiere. Kanskje trenger vi å tenke nytt om vårt "moderne" kloakksystem?.

Nitrogen: Vårt nest verste bidrag. Nitrogen finnes i store mengder i luft og i naturen og er et helt nødvendig næringsstoff for at planter, dyr og mennesker skal kunne leve. Nitrogen brukes i industrien til kjøling, frysing og emballering av næringsmidler.  Nitrogen bidrar til global oppvarming.  Vi har fått stor menneskeskapt ubalanse i nitrogenkretsløpet. Dyrking av belgvekster trenger ikke tilførsel av nitrogen. Tvertimot øker dyrking av belgvekster den tilgjengelige mengden nitrogen uten å øke global oppvarming. I dag bruker vi bare 1 prosent av mulig areal for belgvekster i Norge. Vi dyrker litt erter til mat, resten av belgvekstene går til dyrefor. 

Blue Water: Hvitt felt

Land Use Change: Av de dårlige indikatorene, er dette Norges beste. Men så er vi da også sterkt avhengige av andre lands arealbruk i og med at vi importerer så mye mat. 

Hele 72 prosent av de globale isfrie landarealene er påvirket av mennesker og måten vi bruker landarealene på fører til store klimaendringer, bare slått av olje, kull og gass. Det som bidrar til karbonutslipp og tap av naturmangfold er avskoging og endring av myrområder og andre naturlige økosystem. Matsektoren alene står for 75 prosent av verdens avskoging.  

Ecologiacal Footprint: Økologisk fotavtrykk er en beregning av hvor mye land (naturressurser) som brukes per innbygger (målt i hektar). Resultatet avhenger av hvor mange mennesker vi er, gjennomsnittsforbruket per person og hvor effektivt vi bruker ressursene. 

Material Footprint: Vårt tredje dårligste bidrag.  Det materielle fotavtrykket viser hvor mye råvarer som forbrukes for å tilfredsstille forbruksetterspørselen i et land. I dag forbruker vi mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. For å sikre gode levekår for nåværende og framtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil.

DEN INDRE SIRKELEN

De sosiale bærekraftmålene fra FN i den originale Smultringmodellen er oppfylt i Norge (indre sirkel). Det betyr ikke at vi ikke har sosiale problemer, men de ligger på et annet nivå. De materielle behovene er i større grad dekket, men hva med de relasjonelle? Vi må derfor lage våre egne indikatorer her og innbyggerne må involveres. Hva ønsker du som beboer i Tønsberg at vi skal måle vår livskvalitet på? Hva er viktig for deg? Hvilke spørsmål bør vi stille her? 

Kilde: https://goodlife.leeds.ac.uk/countries/#Norway

2. Speil ved å verdsette det som allerede er bra

GUIDE 1  

GUIDE2

TRINN 1: Bli kjent med "Byportrett på lerret"

Bli kjent med de fire linsene til Byportrettet. Se den 10 minutters introduksjonsvideoen (DEAL-sidene, Youtube). Les så arket "Hvorfor og hva" av hver linse for å gjøre deg kjent med de forskjellige temaene knyttet til en kommunes lokale ambisjoner og globale ansvar. 

For et dypdykk i Byportrett-verktøyet og dets fire linser, anbefaler DEAL å lese metodeguiden "Opprette byportretter". Forstå hvordan du bruker "Byportrett på lerret" som et verktøy for i første omgang å verdsette det som allerede er gjort for å bringe byen inn i Smultringen. Det kan dreie seg om hva husholdninger gjør, gode eksempler fra næringsliv og frivillighet, og det kan handle om bærekraftige og solidariske eksempler fra kommunen. Samtidig som vi gjør dette, lærer vi de fire linsene (perspektivene) å kjenne.

Bli kjent med de fire linsene vi kan verdsette eksempler gjennom

Gi eksemplene navn og skriv dem opp i de av de fire områdene som det antas at de er gode. Hvis de er godt virksomme i flere perspektiver, navngi dem på nytt her. De aller beste blir dermed navngitt fire ganger.

TRINN 3: Analyser de gode eksemplene linse for linse

Dykk nå dypere inn i de lokale effektene av de gode eksemplene. Tenk på de mulige positive virkningene eksempelet vårt kan ha på disse linsene. Ta en grønn penn og angi temaene der strategien kan skape positiv innvirkning. Formuler deretter ut hva eksempelet har av gode virkninger.

TRINN 4: Takk for - og spre (Monitor) de gode eksemplene

Lag en takketekst for hvert eksempel med de konkrete perspektivene de er gode i med begrunnelser. Send dem til eierne og spre dem i media! Gjør dem samtidig oppmerksomme på Smultringarbeidet som drives i kommunen.

3. Speil ved å vurdere

GUIDE til 

Kommuneportrett på lerret

TRINN 1: Bli kjent med "Kommuneportrett på lerret" (City Portrait Canvas).

Repeter de fire linsene til "Byportrett på lerret" og den ti minutters introduksjonsvideoen (Youtube). Repeter også arket "Hvorfor og hva" for hver linse om nødvendig. Det samme gjelder metodeguiden "Opprette byportretter". Forstå hvordan du bruker "Byportrett på lerret" som et verktøy for å vurdere bystrategier, policyer, og programmer på en helhetlig måte. Når portrettet er helhetlig, integrerer det det økologiske og det sosiale, det lokale og det globale, inspirert av de fire linsene til "Kommuneportrett på lerret" (City Portrait).

TRINN 2: Forstå komponentene i kommunestrategien din.

På dette trinnet velger vi en strategi vi jobber med i kommunen vår som vi ønsker å vurdere for dens sosiale og økologiske virkninger, både på lokalt og globalt nivå. Vi noterer hovedkomponentene i strategien for kommunen i Strategi-regneark. Deretter skriver vi navnet på strategien i diamantformen i sentrum av byen "Kommuneportrett på lerret".

TRINN 3: Analyser strategien gjennom den lokal-sosiale og den lokal-økologiske linsa til "Kommuneportrett på lerret" 

Dykk nå dypere inn i de lokale effektene av strategien. Tenk på de mulige positive virkningene strategien kan ha på disse linsene. Ta en farget penn og angi temaene der strategien kan skape positiv innvirkning. For de samme linsene, tenk på de mulige negative effektene av strategien din, både direkte og indirekte. Bruk en penn i en annen farge for å indikere hvilke temaer strategien kan skape negative påvirkninger på. Spør deg selv "Hvordan kan strategien utformes og / eller implementeres for å sikre og forbedre disse positive effektene, og forhindre eller minimere de mulige negative? " Legg merke til ideene dine på arket 'City Portrait Canvas - Notes'. 

TRINN 4: Analyser strategien gjennom den global-sosiale og global-økologiske linsa til "kommuneportrett på lerret" 

Utforsk nå de globale virkningene av strategien din. Gjenta a), b) og c) fra trinn 3 for de globale linsene. Tips: Mens man gjør øvelsen, vil man kanskje veksle mellom positive og negative effekter. Det anbefales at vi finner vår egen intuitive måte å navigere på mellom trinn a) og b).