Vellykket bedrifteier: Hva kan jeg gjøre for verden?

Smultringmodellen er en visualisert visjon. Den skisserer en helhet. Mer enn noen gang trenger vi å tenke og handle etter helhet og etikk. Permakultur praktiserer helhetstenkning. Og vi har vært så heldige å få omvisning på den 16 mål store permakultur-eiendommen «Food Forest Ermelo» noen km utenfor den lille byen Harderwijk i Nederland.

Marco v.d. Kamp kjøpte stedet for to år siden. Han hadde kommet dit i livet at han stilte seg selv spørsmålet: Hva kan jeg gjøre for verden? Han var en vellykket dataentreprenør, men ønsket å endre perspektiv fra å bare være opptatt av seg selv og sin business til å gi noe tilbake til naturen - som jo hadde gitt han computerne, som han sa.

Marco viser oss plantegningen han fikk laget av permakulturdesigner Bor Borren og deretter hvordan alt er organisert på eiendommen ut fra lang tids observasjon av vindretninger, tomtehelling, grunnvannsdybde ol.

Marco driver en type andelsbruk med medlemskap. De har 70 medlemmer nå. Det gir Eva som jobber sammen med han, litt inntekt. Prisen er 30 euro måneden. Han og hjelperne pakker kasser for andelshaverne. De får grønnsaker etter sesongens vekster og lærer nye måter å tilberede dem på, f.eks. bruk av grønnkål. Han leverer også «surprisebokser». Da vet kundene ikke hva de får, og det er jo spennende.

Siden «food forest» tar lang tid før noe kan høstes, valgte Marco å plante årlige planter i tillegg til de flerårige. Det betyr en del arbeid nå, men vil minke etter hvert. Selv trenger han ikke tjene på dette. Busker ble plantet langs den ene siden for å gi området ly for vinden. En dam ble anlagt på den andre siden der terrenget er lavest. Det tiltrekker seg fugler og frosker, forteller Marco. Inne på området er det laget ulike deler med gangstier mellom. Han gir oss fargerike blomkarseblomster å smake på.

Fordi dette er åpent landskap, måtte jorda tilføres kompost, men etter hvert sørger vekstene for å gi kompost tilbake til jorda. I rader er det plantet frukt- og nøttetrær som kommer til å gi mye løv tilbake etter hvert. Et av trærne som er plantet har fått en svært vid sirkel rundt seg. Dette treet blir stort om 1000 år, ler Marco. Det er til framtidas generasjoner!

-Vitenskapen kjenner bare til én prosent av hva som foregår i jorda, forteller han. I en teskje jord er det en milliard mikroorganismer! De bør få være i fred, derfor legger Marco papp på bakken så graset dør og det er mulig å legge kompost oppå og deretter så eller plante. Han peker på et lite område utenfor eiendommen sin som har fått lov til å gro igjen. På få år har det blitt til et villniss. Naturen ordner seg selv og skaper mangfold!

Marco lærer ved egen eksperimentering og ved å komme sammen med ti andre «permakulturister» for å dele erfaringer og inspirere hverandre. Det er nyttig. Frukttrær trenger mye næring, har han lært, og nøttetrær trenger 1.5 m ned til grunnvannet. Han har ingen dyr, så all næringen kommer fra kompost. Marco gir oss blader til et nyplantet tre som smaker løkaktig og ett der bladene smaker pepper. Trær og busker har fått en beskyttende boks rundt nedre del av stammen for at ikke dyr skal gnage. I tillegg er området inngjerdet. Ved siden av stammen er en solid stokk satt ned med nummer på hver av dem.

Utenfor inngangen står en liten bunkers med redskap og innenfor er det bygget et igloformet drivhus. Det er faktisk det eneste huset, Marco bor ikke på eiendommen, men i nærheten. Men her sitter han og Eva med en kopp kaffe og nyter høstsola innimellom arbeidet, og her tar han imot glade kunder som får helt ferske, sunne grønnsaker uten fordyrende mellomledd!